I et aksjeselskap har ingen av eierne (aksjonærene) personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Eierne i aksjeselskapet har i utgangspunktet bare mulighet til å tape det aksjeinnskuddet som vedkommende har betalt inn til selskapet. Kreditorene kan bare gå til selskapet med sine krav. Derfor er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser eiernes adgang til å ta penger ut fra selskapet.

Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minimum 30 000 kroner til sammen. Aksjeinnskuddet må bekreftes av revisor eller en finansinstitusjon som f.eks. bank, før selskapet kan bli registrert i Foretaksregisteret.

Det er mulig å dekke opp aksjekapitalen med eiendeler (tingsinnskudd) i stedet for penger. I tillegg kreves det at selskapet må ha behov for eiendelen i sin virksomhet. Den/de eiendelene som skal benyttes som tingsinnskudd, må verdsettes. Tidspunktet for verdsettelsen kan tidligst være fire uker før stiftelsen.

Dersom aksjeinnskuddet utelukkende gjøres opp med penger, kan bekreftelsen gis av en bank eller annen finansinstitusjon. Når aksjeinnskuddet gjøres opp med tingsinnskudd, skal det utarbeides en redegjørelse med opplysninger om tingsinnskuddet og en åpningsbalanse. Både redegjørelsen og åpningsbalansen må være bekreftet av revisor. De samme reglene gjelder dersom selskapet skal bli part i en avtale eller noen skal gis særskilte rettigheter.

Det er ikke krav til at aksjonærene gjør innskudd i selskapet ut over det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale. Men vær oppmerksom på at aksjekapitalen ikke kan forbrukes, og det vil derfor ofte være nødvendig med mer penger i selskapet enn bare aksjekapitalen.

Stiftelseskostnadene kan dekkes av aksjekapitalen.

Aksjonærer i små og nystartede aksjeselskap må ofte kausjonere for lån som selskapet opptar. Dermed påtar de seg likevel et personlig gjeldsansvar.

Aksjonærene kan ta ut penger fra selskapet i form av aksjeutbytte og/eller i form av lønn for arbeidsinnsats i selskapet.

Stiftelse av et aksjeselskap

De som forbereder å starte et nytt aksjeselskap (stifterne), må gjennomgå noen formelle prosedyrer før virksomheten settes i gang. Hensikten med formkravene er at økonomi, ansvar og rettigheter skal være entydig avtalt stifterne i mellom, og gi kunder og leverandører tilfredsstillende sikkerhet.

Et aksjeselskap stiftes ved at stifterne oppretter, daterer og skriver under et stiftelsesdokument som blant annet skal inneholde vedtekter, styresammensetting, antall aksjer og aksjens verdi.

Aksjeselskapet er stiftet når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet. Det er ikke krav om at stifterne må møtes for å skrive under stiftelsesdokumentet. Stiftelsesdokumentet kan godt gå på rundgang mellom stifterne.

Dersom stifterne ønsker at selskapets revisjonsplikt skal kunne fravelges, må stiftelsesdokumentet inneholde en fullmakt til styret til å beslutte at årsregnskapet ikke skal revideres. For at revisjonsplikten skal anses å være fravalgt, må styret benytte seg av fullmakten ved å beslutte at selskapets årsregnskap ikke skal revideres.

Når du skal stifte et aksjeselskap, kan du benytte skjemaet “stiftelse av aksjeselskap”. Dersom du stifter selskapet på denne måten, blir registreringsskjemaet “samordnet registermelding” automatisk forhåndsutfylt med opplysninger hentet fra stiftelsesdokumentet. Stiftelsesdokumentet og vedtektene blir også lagt ved som vedlegg.

Forhold som gjelder aksjeeierne seg imellom kan, hvis man ønsker det, reguleres gjennom en egen aksjonæravtale.

Bare en aksjonær

Det er ingen ting i veien for at en og samme person eier samtlige aksjer og innehar de ulike funksjonene i et aksjeselskap, som f.eks. at vedkommende er eneste styremedlem, ev. daglig leder og dessuten eneste ansatte.

Skatt for AS

Aksjeselskaper og upersonlige skatteytere er egne skattesubjekter og betaler skatten etterskuddsvis, dvs. i løpet av året etter skatteleggingsperioden.

Overskuddet i foretaket skattlegges som alminnelig inntekt med en flat skattesats på 22 %. Alminnelig inntekt er definert som samlede inntekter, fratrukket alle utgifter i næringsvirksomheten, herunder skattemessige avskrivninger.

Foretakene får tilsendt blanketter for innbetaling av skatt to ganger i løpet av det første halvåret etter skattleggingsperioden og forfaller til betaling 15. februar og 15.april. Hver termin av skatten settes som hovedregel lik halvparten av den sist beregnede skatten, ev. forhøyet eller redusert med den prosentsatsen som Finansdepartementet har fastsatt. Når fastsetting er foretatt, fastsettes ev. restskatt til differansen mellom beregnet skatt og utskrevet forskuddsskatt. Du får tilsendt blankett for dette også.

For at nyregistrerte selskap skal få tilsendt innbetalingsblanketter for forskuddsskatten, må selskapet kreve å få utskrevet forskuddsskatt. Dette gjør du ved å sende inn skjema “RF-1097 Søknad om endring av eller krav om forskuddsskatt – upersonlig skattyter”.

Upersonlige skatteytere med virksomhet eller eiendom i flere kommuner skal sende én innbetaling (for hver periode), og én skattemelding for formues- og inntektsskatt. Skattemeldingen  leveres elektronisk via Altinn.

For beskatning av aksjeeiere i forbindelse med utdeling av utbytte fra slike foretak gjelder aksjonærmodellen for personlige aksjonærer og fritaksmetoden for selskapsaksjonærer.